søndag 11. juni 2017

Er tiden moden for å reformere valg til menighetsråd i Den norske kirke?

Bør menighetsrådsvalg i Den norske kirke endres slik at valget gjennomføres som personvalg ved generalforsamling i frivillige organisasjoner dersom det ikke er flere valglister? Er høy velgdeltakelse eneste kriterium for om en har et godt eller dårlig kirkelig demokrati? Bør Den norske kirke lære seg å leve med at lav oppslutning om valg liksom i alle frivillige lag og organisasjoner og borettslag er det normale?

I disse dager går snart høringsfristen ut "Forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet" datert 27. mars 2017. I dette høringsnotatet glimrer en evaluering av forrige menighetsrådsvalget i 2015 med sitte fravær? Der kunne det med fordel har væt problematisert om vi ha tillit til at høy deltakelse ved menighetsrådsvalget er et uttrykk for et velfungerende kirkelig demokrati, eller bør det legges til grunn flere premisser for å vurdere hvordan det egentlig står til med det kirkelige demokratiet?

Til det siste kirkevalget 2015 ble valget for svært mange først og fremst en slags "folkeavstemming" for og mot at Den norske kirke skulle åpne for likekjønnet ekteskap eller ikke, samtidig som det var en stor frustrasjon blant velgerne fordi de hadde svært begrenset kjennskap til hvem kandidatene som de stemte på. For de mange tusen kandidatene som hadde gjort seg flid med presentasjon og gledet seg til å bli engasjert i kirkelig rådsarbeid ble svært mange skuffet og frustrert etter hvert som en skjønte at det var helt tilfeldig om en ble valgt inn eller ikke, alt etter som om en hadde vært politisk korrekt på noen få linjer om hva en ønsker arbeide med som rådsmedlem.

I etterkant av valget behandlet Kirkerådet 14. mars 2016 en sak om evaluering av Kirkevalget i 2015 (sak KR 15/16), basert på en evalueringsrapport fra KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning. Kirkerådet fremmer i dette høringsnotatet forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet. Bakgrunnen for dette er at det særlig er reglene knyttet til valget til bispedømmeråd og Kirkemøtet som etter Kirkerådets vurderinger har størst forbedringspotensial. Men problemstillingene knyttet til valg av menighetsråd som presenteres innledningsvis er fraværende og berøres ikke verken i KIFO sin rapport eller av Kirkerådet. Fra KIFO sin rapport, "Polarisering og kontinuitet" kan en lese følgende:

"Generelt ser vi at det er kommet flere kandidater på listene og dermed har velgerne hatt flere valgmuligheter. Dette er en positiv utvikling som bidrar til å styrke valgenes demokratiske legitimitet. Det er imidlertid fremdeles rom for forbedringer, særlig med tanke på at litt over halvparten av soknene ikke har lister med overskytende kandidater. Stemmegivningen i disse sognene har derfor liten reell betydning. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan denne utviklingen skal snus. Det har ikke blitt vesentlige forbedringer siden 2009, og de forbedringer vi har sett, henger sannsynligvis sammen med at det er blitt færre sokn. Det store spørsmålet om hva som kan få flere til å stille på listen forblir uløst. Det vil trolig ikke hjelpe noe særlig om nominasjonskomiteene arbeider hardere med å finne flere kandidater. "

Det overrasker at et forskningsorgan som KIFO operer med en så snever forståelse av begrepet demokratisk legitimitet. Det er nesten så man kan spørre om kandidatenes primære oppgave er å fylle listen med navn for at velgerne skal ha noe å velge mellom. Hva kandidatene kan bidra med av engasjement, ideer og overskudd inn i menighetens arbeid de neste 4 årene kan synes å være underordnet. Selv om det ligger utenfor mandatet til KIFO kunne det allikevel vært betimelig å nevne å at mangel på kandidater er et forholdsvis lite problem om en tar i betraktning at det demokratiske underskuddet er langt større på andre områder. Et godt eksempel på dette er indirekte valg av samtlige medlemmer til de kirkelige fellesrådene. Dette til tross for at de kirkelige fellesrådene har et stort ansvar for å bygge og å vedlikeholde kirker, overordnet ansvar for gravferdsforvaltning i kommunene og arbeidsgiveransvar for mange kirkelige medarbeidere som er viktige for gudstjenester, kirkelige handlinger og aktiviteter i menighetene. Det kan også være grunn til å spørre om i hvilken grad medlemmer av ulike råd i de kirkelige organisasjonene kan forvente at de blir reelt involvert i de demokratiske prosessene innad i Den norske kirke.

Problemstillingen knyttet til hvordan menighetsrådenes demokratiske legitimitet kan sikres for fremtiden er også hovedtema i Den danske folkekirkens utredning "Menighedsrådsvalg i fremtiden"  som er ute på høring sommeren 2017. I denne utredning drøftes folkekirkens legitimitet i et bredt perspektiv hvor fhv. professor Jørgen Grønnegård Christensen ved Aarhus Universitet har fått i oppdrag å analysere sammenhengen mellom valgform og legitimitet i folkekirken,

"En af analysens centrale iagttagelser er, at valgformen til besluttende organer kun er en del af den samlede legitimitet, som folkekirken og menighedsrådsarbejdet har og bør have. Grønnegård Christensen sondrer her mellem input-legitimitet, altså om valgformen til og beslutningsprocedurerne for de besluttende organer opfattes som retmæssige af dem, der træffes beslutninger for, og output-legitimitet, dvs. om organisationens ydelser og beslutninger opfattes som acceptable og relevante.

Udvalget er på den baggrund opmærksom på, at et udvalgsarbejde, der som det foreliggende alene fokuserer på valgformer – og alene på én om end central folkekirkelig myndighed, nemlig menighedsrådene – ikke i sig selv kan ændre afgørende på folkekirkens fortsatte samlede legitimitet. En ny valgform må ses som ét blandt flere instrumenter, og folkekirkens legitimitet vil først og fremmest afhænge af, om dens samlede virke fortsat opfattes som væsentligt og relevant af medlemmerne.

En anden vigtig iagttagelse i Grønnegård Christensens analyse er, at sammenhængen mellem valgform og legitimitet er ganske kompleks. Grønnegård Christensens analyse inddrager her borgernes eller medlemmernes reaktionsmuligheder og sondrer mellem ”fravalg”, ”aktiv deltagelse” og ”loyalitet”, dvs. om medlemmerne fravælger ydelser eller udmelder sig, om de aktivt bruger ydelserne eller engagerer sig i tilfælde af uenighed eller utilfredshed; og om de har en stærk eller svag tilknytning til organisationen, hvilket kan få indflydelse på, om de vælger ”fravalg” eller ”aktiv deltagelse” som reaktion på uenighed eller utilfredshed.

Udvalget finder på den baggrund, at politisk konkurrence i form af afstemningsvalg mellem forskellige kandidatlister ikke er eneste kilde til legitimitet. Også dialog og bredere folkelig deltagelse i aktiviteter og i løbende demokratisk debat kan udgøre et væsentligt legitimitetsgrundlag, i god overensstemmelse med den demokratitradition, som i Danmark især forbindes med Hal Kochs tanker om, at demokrati ikke er bestemt ved selve beslutningen, men ved den løbende samtale, forhandling, gensidige respekt og forståelse. En valgform og en praksis, som har fokus på åben og gensidig debat mellem de opstillede kandidater og menigheden vil således kunne styrke denne deliberative demokratiske legitimitet."

Det kan på bakgrunn av dette være grunn til å spørre om Den norske kirke er nærmere et epistokokrati enn reelt kirkelige demokrati fordi kirkevalgene i praksis er kan fremstå som skinndemokratiske valg hvor velgerne ikke aner hva de stemmer på ved direkte valg mens valg på besluttede organer, (bispedømmeråd og kirkelige fellesråd), og viktige embeter, (biskoper og kirkeverger), som har reell makt foregår indirekte, samtidig som det kirkelige byråkratiet ubevisst så vel som bevisst unnlater å involvere de folkevalgte i viktige prosesser og beslutninger.

Etter vår vurdering bør det for fremtiden legges til grunn en bredere utredning og påfølgende debatt når kirkelige valgreformer og demokrati står på dagsorden. Kanskje må Den norske kirke lære seg å leve med at lav oppslutning om valg liksom i alle frivillige lag og organisasjoner er det normale – Det finnes kanskje andre forhold eller sider av det kirkelige demokratiet som er langt viktigere å arbeide videre med som vil ha langt større betydning for om kirkens medlemmer og samfunnet for øvrig opplever at Den norske kirkes organisasjon har legitimitet eller ikke.

På bakgrunn av dette vil undertegnede ta til ordet for følgende:

Etter mal fra valgreglene i Den danske folkekirken hvor det fremgår at dersom det innen en gitt frist i god før den nasjonale valgdagen, AVLYSES menighetsrådsvalget dersom det kun foreligger en godkjent liste med kandidater, med andre ord et såkalt avtalevalg. I stedet innkalles det til en valgforsamling etter generalforsamlingsmodellen, også i god tid FØR den nasjonale valgdagen, hvor kandidatene presenteres og kandidat kan gjøre rede for sitt engasjement og hva vedkommende kan bidra med. En slik valgforsamling kan også være en god anledning for dialog og utveksling av ideer og å drøfte menighetens strategi for den neste valgperioden. Etter vår vurdere vil dette kunne bidra til å styrke det kirkelige demokratiet blant annet fordi velgerne vil kunne gå til urnene med kunnskap om hvem de velger. Dersom det på valgforsamlingen oppstår en situasjon hvor en gruppering allikevel ønsker å stille en valgliste som alternativ til den godkjente listen, vil det det utløse forholdstallsvalg i den menigheten på den nasjonale valgdagen.

tirsdag 13. desember 2016

Forslag til en kampanje Orkanfjell fritidsklær

En kampanje for vinterklær midt i fellesferien kan da umulig være noen god ide, eller?

Under 2. verdenskrig annonserte Melange Margarin som normalt i aviser og ukeblader selv om produktet var rasjonert og stort sett umulig å få tak i. Etter krigen gikk markedsandelene i taket fordi folk hadde blitt fristet av annonsene gjennom fem år og nå endelig fikk de kjøpe varen. Om denne historien er sann vet jeg ikke, men det er en god historie om markedsføring.

Likedan tror vi det kan være en morsom ide å finne ut om det er mulig å selge vintertøy om sommeren. Det er neppe noen andre konkurrenter som vil gjøre det samme og dermed vil kampanjen neppe drukne i støyen til alle andre som vil annonsere når det nærmer seg vinteren.

Midt på sommeren er det som oftest stille i butikkene og kundene kan derfor få mange gode kjøpsopplevelser fordi de vil oppleve at betjeningen har god tid til dem fordi det er ikke så mange andre kunder som styrer og stresser.

Den første sneen og kulden skaper alltid panikk og derfor kan et hovedbudskap være at det er alltid smart å være beredt. Dessuten å åpner det for å gjøre noe uventet og morsomt, og kalde dager om sommeren kan brått gjøre kampanjen meget relevant.



Om å brenne seg i sosiale medierb

Finnes det eksempler virksomheter eller organisasjoner som har brent seg i sosiale mediersammenheng – enten det er Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube, blogg eller andre
verktøy?

Medieoppslaget om at: PR-sjef fikk sparken etter rasistisk vits på Twitter er vel blant de mest kjente eksemplene på at ikke det er ikke alle Tweets som er like smart å publiser. I utgangspunktet kunne det vært en helt troskyldig morsomhet som i en gitt kotekst verken var støtende eller rasisistisk, men i en helt annen kontekst ble det langt over streken. Denne saken fortelles oss også noen om sisiale medier er ikke bare et lokalt medium som når frem kun til vre nærmeste bekjentsskapskrets, men at i det samme øyeblikk som en trykke rpubliserer er globalt tigjengelig i løpet av få sekunder.

Rondane Høyfjellshotell er et annet eksempel hvor en gikk ut på Facebook og ba om "bare" 7 ny likes for å nå målet om 4000 likes - Det endte med 22 000 likes som igjen medført at utbetalingene av premier ble uendelig mye større enn de hadde forestilt seg på forhåand: Høyfjellshotell la ut Facebook-konkurranse – må gi ut premier for over 1,5 millioner kroner - Det gikk bra, hotelledelsen så det positive i å få storinntykk av gratis gjester da de tjener på penger på mat og drikke under oppholdet. Om ikke annet fikk de solid positiv oppmerksomhet i riksmedier, blant på TV2-nyhetene.

Når 2016 forsvinner inn i histiriebøkene om ikke lenge vil kanskje dette året bli husket for at Twitter fikk en svært fremtredende rolle og Donald Triumo bruk av Twitter til å kringkaste sin ytringer:"The most notable of these offenders is Donald Trump who has repeatedly called out and insulted Democrats, Republicans, and news organizations alike.Some may even say that his actions on Twitter are akin to cyberbullying". Allikvel til tross for dette og mye annet gik vedkommende hen og ble valg til å bli den neste presidenten i USA.

For noen år siden prøvde Regjeringen seg med #minregjering for å få velgere til selv å komme med innspill på sosiale medier til hva Regjeringen har fått til.Å skap viral aktivitet for å få ut positiv informasjon om hva Regjeringen hadde fått til va i utgangspunktet en godide, men: "Det Regjeringens kommunikasjonsrådgivere imidlertid ikke tenkte over da de lanserte denne kampanjen var mulighetene for misbruk. Nok en gang har en emneknagg gått sin egen vei. Twitter-brukere har gjort den til sin egen og forvandlet den til noe som ligner mer en motkampanje"., ifølge Aftenposten.

Det finnes mange slike ekesmpler på at forsøk på å kapre #hashtags mislykkes hvor en endr opp med det motsatte av de tman øsnket. Mc Donalds lærte noe om det ifølge denne saken: Why Ronald McDonald Failed On Twitter: Branding LessonsOm man kan lære noe av denne saken så det blant annet være at man skal prøve å unngå forvirring og å bruke hashtags som kan forveksles med Twitter-brukernavn som allerede er brukt.

New York hotel fines guests $500 for bad reviews on Yelp (updated) er en sak som viser at om en først har fått negativ omtale og ikke tar et hint, så kan man lett rote det grundig til for seg selv. I dette tilfellet prøvde et hotell å "beøtelegge" alle som gav hotellet negativ omtale i sosiale media. Reultat var at de fikk i bøtter og spann av alt de ikke ville ha fordi de ikke late seg flate med en gang og beklaget.

Her følger noen andre lister med eksempler på at soiale medier kan være skumle og at det ikke alltid går som planlagt:

 13 Epic Twitter Fails By Big Brands

These corporate social media fails are so bad, they’ve had to issue mea culpas

mandag 12. desember 2016

Spre blogginnlegg på Twitter og interager med medstudenter

1. Spre et av blogginnleggene du selv har skrevet i denne øvingen på Twitter:
2. Søk opp minst to andre som har tagget Twitter-meldinger med #oving3. Les blogginnleggene som tweetene lenker til, legg igjen en kommentar til minst en av medstudentene som bloggkommentar og legg igjen en kommentar til begge medstudentene på Twitter

































































3. Skriv et kort blogginnlegg som lister opp noen fordeler med å kommentere direkte på Twitter og noen fordeler med å kommentere i selve blogginnlegget. Si også litt om hva du tror
folk foretrekker og hvorfor.


Det er en enkel måte å distribuere mye tekst til mange, selv om innholdet endres er lenken i utgangspunktet den samme. En lenke via Twitter kan enkelt retweetes til andre om den er interessant og folk kan raskt kommentere, anbefale eller reagere på en annen måte for. Det var et kort Twitter-micro-blogg-innlegg.

søndag 11. desember 2016

Hvofor er det viktig å måle sosiale medier?

Sør for Oslo, på Ås ligger en liten osteprodusent som heter "Den blinde ku". Grunnen til jeg kom til å tenke på denne når jeg skal forklare hvorfor det er viktig å måle resultatetene av bruk av sosiale medier, så var dette det første som falt meg inn: Uten gode og nøyaktive målinger blir man som en blind ku som gjerne skulle ha sett kalvene, gresset og de andre kuene som beiter på markene, men som må famle rundt i blindet fordi man ikke ser noe som helst.

Hvordan man vite hvor mange likes man får på Facebook eller hvor mange som følger en på Twitter dersom en ikke sjekker tallene og avstemmer med dem med statetstikkene som Google Analytics og andre verktøy gir? Hvordan kan vi vite om det vi publiserer i sosiale medier vil slå an dersom vi ikke vet noen som helst om hvem som leser det vi publiserer hvis vi ikke måler og kartlegger hvem de er?

Ved hjelp av ulike verktøy for å måle og å legge sammen andre tall, som for eksmempel hvor mange venner og følgere våre besøkene har, så vet vi også noen om det er en med store eller liten innflytelse på sine følgesvenner. Det sier seg selv at om en med stor innflytelse høster en svært dårlig erfaring med produktene eller tjenestene som vi tilbyr og denne forteller det videre til sine i ren affekt kan det få katastrofale følger får vår virksomhet. Om vi ikke rekker å respondere raskt nok og dette få anledning til å spre seg som ringer i vannet med lysets hastighet, er det natta for vår virksomhet.

Poenget er ikke å måle for å målingens skyld og bruke det til å fortelle hvor flinke vi er - Det handler ikke minst om å måle responsen på det vi poster av tweets, kommentarer eller innlegg på Facebook. Noe kommuniserer bedre enn andre poster, noen ganger kan vi få en tydelig tilbakemleding på at det er stort forbedringspotensiale for en rette og slett bommer fullstendig med en publiserer eller har planlagt å gjøre. En trenger data fo å vite - Det er ikke nok synse!

Noe av det beste med sosiale nmedier er at en kan måle viral aktivitet - Det vil si aktivitet intiert av brukerne aav sosiale medier som entent retweeter, trykker like, deler poster osv. og på den mpten kan se hva som engasjerer brukerne. Dette i mptsetning til betalt markedsføring hvor en prøver å "tvinge" i gang en aktivitet og håpe på respons. Det var en av grunnene til at så mange reagerte på at "Reklamebyrå står bak Joners Listhaug-kritikk" fordi det skulel se ut som om det var en engasjert bruker, men i virkeligheten var det en del av en kampansje,

Ved hjelp av målinger får man informasjon om hvem de er som besøker våre sosiale medier, hvor gamle de er, om det er mann eller kvinne, hvor de bor i landet og på den mpåten kan man tilpsse og spisse fremtidige kampanje. For det er vel ingen som vil legge millioner i potten til en kamspnje som har en helt annen målgruppe enn den man vitterlig har? For det handler om ROI. Roy? Nei, Return of investment:

Aktiviteten på sosiale medier skaper reaksjoner på en eller flere måter, og vi kan måle virkningen av dette. De direkte måleparameterne er gjerne ikke-finansielle, og «oversettelsen» til økonomiske parametere er nødvendig før vi kan beregne ROI, det vil si hvor mye man får tilbake i kroner og ører målt opp mot hvor mye man har investert. Utfordringen blir derfor å definere hensiktsmessige suksessparametere for bedriften, og å transformere slike målinger til forretningsmessige (økonomiske) parametere. Eksempler på dette kan være mersalg eller redusertt kostander til kundeservice fordi soisale medier gir raskere og bedre svar til kundene osv.

Noen verktøy gir for eksempel mulighet for å måle hvor godt likt og hvor mange fans man en har sammenlignet med andre konkurrenter i samme markedssegment. På den måten kan se om effektene av ulike tiltak står i forhold til ressursene som er investert står i forhold til resutlatet, sammenlignet med hva andre oppnår. Slik vektøy kan også brukes til å gi viktige tilbakemelding om investeringene i betalt markedsføring står i forhold til målbar effekt har hatt.

Vel så viktig som å innhente tall fra ulike målinger er det svært viktig at en også følger opp de resultatene får, enten man målt bruk av sosiale medier intert eller eksternt. For eksempel kan et konkret case om samarbeid ved hjelp av sosiale medier bestå av flere handlinger; søke etter innhold, redigere innhold, anmelde/evaluere innhold,merke/kategorisere innhold, utveksle forskjellige tolkninger eller synspunkter på innhold,gjøre andre oppmerksomme på allerede eksisterende innhold og dele nytt innhold osv. Målinger av disse handlingene vil kunne synliggjøre gevinster og resultater på et ganskekonkret nivå som kan tilfredstille behovet til enkelte interessenter i organisasjonen. Dette må igjen vurderes opp mot de nålene som en er satt seg på forhånd.

Når det gjelder bruk av eksterne medier ekstern kan det være nødvendig å legge inn arbeid med å transformere måleresultatene til økonomiske parametere og prøve å¨finne sammenheng mellom disse. I ettertid kan en for eksmpel se på om det er en sammenheng mellom salgstopper og spesielle sosiale aktivteter som har blitt gjennomført på et spesielt tidspunkt.